Kalender for den ortodokse kirke

 
ioann-predtecha18

6 Oktober 2016
16.Uke etter pinse. ingen fastedag

Unnfangelsen av Døperen Johannes

TONE VI.

Lesning:

Den Hellige Apostel Paulus brev til GALATERNE   4: 22 – 31

«Brødre og søstre: Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.»

Evangelium:

EVANGELISTEN LUKAS   1:5-25

«På den tid da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest som hette Sakarja, av Abias skift.
Hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet.
Begge var rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
De hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud, at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten – å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse.
Hele folkemengden sto utenfor og ba i røkofferets stund.
Da viste en Herrens engel seg for ham, han sto på høyre side av røkofferalteret.
Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt på ham.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja!
For din bønn er hørt.
Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
For han skal være stor for Herren.
Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv,
og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud.
Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag.
Han skal forberede et folk vel skikket for Herren.
Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette?
Jeg er jo gammel, og min kone er kommet langt opp i årene.
Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet.
Se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen når dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.
Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i templet.
Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte da at han hadde sett et syn i templet.
Han gjorde tegn til dem, men var og ble stum.
Da så dagene for hans prestetjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus.
Men en tid etter dette ble hans kone Elisabet med barn.
Hun trakk seg tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Slik har Herren gjort det for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»

Α    ∞    Ω

 Among the Church’s feasts, there are three in honor of God’s saint which in their significance stand out from the others devoted to the saints and are numbered among the great feasts of the Church of Christ. These feasts glorify the economy of God for our salvation.

These three feasts are the Nativity of St. John the Forerunner, his Beheading, and the feast of the Holy Apostles Peter and Paul.

The apparition of the holy Archangel Gabriel to the priest Zacharias in the Temple, with the announcement of the birth to him and the righteous Elizabeth, of a son who would prepare the way for the Lord, the Savior of the world, and the subsequent fulfillment of this premise, are the first of the events related by the Evangelists.

The announcement of the holy Archangel Gabriel to Zacharias in the Temple begins the New Testament Gospel. The announcement of the same Archangel Gabriel six months later in Nazareth to the Virgin Mary concerning the birth from Her of the Son of God, Who was to become incarnate, is a continuation of the revelation of the Pre-eternal Counsel concerning the salvation of the human race.

Three months after, the Annunciation, St. John the Forerunner was born «in a city of Judah,» and six months after him Christ Himself was born in Bethlehem.

These events are closely bound together. «The glorious conception of the Forerunner proclaimeth beforehand the King Who is to be born of a Virgin» (Exapostilarion, Sept. 23, Feast of the Conception of John the Baptist). The announcement of the Archangel Gabriel in the Temple, announced later to all living nearby by Zacharias, in the magnificent hymn, which he sang after the birth of the child, John and the restoration to him of the gift of speech (Luke 1:67-79), is the forerunner of the angelic hymn: «Glory to God in the highest;» which was sung in Bethlehem by the angels when they announced to the shepherds the Nativity of Christ.

The Nativity of John the Baptist is the first joy sent down by God to the human race, the beginning of its deliverance from the power of the devil, sin and eternal death.

It is true that even before the Forerunner, the Most Holy Virgin Mary was born, and angels announced Her birth to Her parents. However, at that time, only Her parents knew of the exalted lot that was prepared for the Virgin Who was born, and they themselves were not fully aware of what had been announced to them beforehand. Therefore, it was only they, who celebrated at the birth of their Daughter, while the rest of the world only later understood the joy that had been announced (to it), by this birth.

For this reason, the feasts of the Nativity of the Most Holy Theotokos and Her Entrance into the Temple were established in the Church and began to be solemnly celebrated significantly later than the other great feasts, whereas the Nativity of John the Forerunner is one of the most ancient and most venerated of Christian feasts. Sermons on this feast have been preserved from the first centuries.

From the day of the Nativity of John the Forerunner, the preparation of the human race begins for meeting the Son of God on earth. Blessed be the Lord God of Israel; for He hath visited and redeemed His people . . . And thou, child, shalt be called the prophet of the Most High: for thou shalt go before the face of the Lord to prepare His ways (Luke 1:68, 76). These God-inspired words of the priest Zacharias, after he had regained the gift of speech, were made known in all the land of Judea, causing disturbance to all living there, who asked each other in astonishment: What manner of child shall this be? (Luke 1:66).

Involuntarily the thought arose: Is this not the Messiah Himself? Judea was in an especially tense state of expectation of the Savior. Thus, the child John prepared the way for the Lord by his very birth; and even while he was still in the womb of His mother, by his leaping (Luke 1:41) he announced the coming birth of the Child Jesus, as if crying out: «Christ is born, give ye glory. Christ comes from heaven, meet ye Him» (Irmos, Canticle One of the Canon, Feast of the Nativity of Christ).

Being born exactly half a year before Christ, John the Forerunner by the exact time of his birth depicted his mission of preparing the way for the Lord. He was born at the time of the year (June 24) when the day begins to grow shorter after the summer solstice, whereas the Nativity of Christ occurs (December 25) when the day begins to grow longer after the winter solstice. These facts are an embodiment of the words spoken later, by the Forerunner, after the beginning of Christ’s preaching: He must increase, but I must decrease (John 3:30).

«The herald of the Sun, the Forerunner» was John the Baptist, who was like the morning star that announces the rising of the Sun of Righteousness in the East.

Just as the very event of the Nativity of John the Baptist was the antechamber of the Nativity of our Lord Jesus Christ, so also the feast of the Nativity of John the Forerunner is also the antechamber of the feast of the Nativity of Christ. «The star of stars, the Forerunner, is born on earth today, from a barren womb, John the beloved of God, and manifests the dawning of Christ, the Orient from on high» (Glory at Lauds, of the Feast, June 24). «The whole creation rejoiceth at thy divine nativity: for thou wast shown forth as an earthly angel, O Forerunner and a heavenly man, proclaiming to us, the God of heaven incarnate» (Cantile Five of the Canon). «O Prophet and Forerunner of the coming of Christ, we who venerate thee with love, are in perplexity how worthily to praise thee; for the barrenness of her who bore thee and the dumbness of thy father are loosed by thy glorious and precious nativity, and the incarnation of the Son of God is preached to the world» (Troparion of the Feast).

Ω

Torsdag 16.Uke etter pinse
6. Tone
Oktober 6 2016 / september 23 2016
The Honorable, Glorious profeten, Forerunner og Baptist John

Unnfangelsen av Dommer, Den lyende profeten, Forløperen og Døperen Johannes

Troparion i Tone IV

Fryd deg ufruktbare kvinne, som før klarte å bære frem et barn! /
For se! du har åpenbart unnfanget Flammen i Solen, / som tålmodig vil opplyse verden fra sin blindhet./ Dans du, Sakarja, roper med frimodighet: // Den som vil bli født er profeten av Den Høyeste!

Kontakion i Tone 8, «Englenes kor»

Gled dere med glans, du store Sakarja /
og du mest strålende Elisabeth din ektefelle, / i conceiving John Forerunner som er møte, / som erkeengelen annonsert, rejoicing./ Hør, folk, la oss rett verdig hedre ham // som iverk av mysteriet av nåde.

Unnfangelsen av dommeren, den lysende profeten,  og Døperen Johannes .
Kanoniseringen (1977) av St. Innocent Metropolitan i Moskva.
Den nye martyr Hieromartyr John prest (1937).
Den nye Hieromartyr Arsenius erkebiskop (1937).
Ærverdige Xanthippa og Polyksene(109), disipler av apostlene, som døde i Spania.
Jomfru-martyr Irais (Rhais) av Alexandria (308).
Martyrrnr Andrew , John , Peter , og  Antoninus av Syracuse, som led martyrdøden i Afrika (886).
«Slovensk» ikon av Guds Mor (1635).
«Hawaii» Myrra-strømmende og gråtende Ikon av Theotokos (2007).

FROM THE ORTHODOX CALENDAR
THE MOST COMPREHENSIVE ORTHODOX LITURGICAL CALENDAR ON THE WEB
også på Android og Iphone

Alle vender augo sine ventande til deg, og du gjev deim deira føda i si tid.

Det ortodokse kjøkken

Oppskrifter i fasten

Du let upp handi og mettar alt levande med hugnad.

Ψ 

11s02__28549-1316243268-1280-1280

Α    ∞    Ω

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s