St.Matteus
Lesning:
Den hellige Apostel Paulus første brev til Korinterne 4: 9-16
«Brødre og søstre:
For det er skrevet i Moseloven: Du skal ikke binde mulen på en okse som tråkker ut kornet. Er det oksene Gud har omsorg for?
Eller sier Han det egentlig for vår skyld?
Uten tvil er det for vår skyld at dette er skrevet: Den som pløyer, skal pløye med håp,
og den som tresker med håp, skal ha del i sitt håp.
Dersom vi har sådd den åndelige sæd hos dere,
er det da for mye om vi høster materielle goder fra dere?
Hvis det er andre som har del i denne retten hos dere, har ikke vi det enda mer?
Likevel har vi aldri brukt denne retten, men utholder alt,
for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste med de hellige ting,
spiser av det som hører templet til, og de som tjener ved alteret, har sin del fra alteret?
Slik har Herren også bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
Men ikke noen av disse rettighetene har jeg gjort bruk av.
Og jeg har heller ikke skrevet dette for at disse rettighetene skulle bli gitt meg.
For det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
For dersom jeg forkynner evangeliet, så er ikke det til ros for meg.
For det er en tvang som ligger på meg.
Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!.»
Evangelium:
Evangelisten Matteus 9: 9 – 13
«På den tid Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann som satt i tollboden.
Han het Matteus. Og Han sa til ham: «Følg Meg!» Så sto han opp og fulgte Ham.
Det skjedde mens Jesus satt til bords i huset, og se, da kom mange tollere og syndere
og satte seg sammen med Ham og disiplene Hans.
Og da fariseerne så det, sa de til disiplene Hans:
«Hvorfor spiser deres Mester sammen med tollere og syndere?»
Men Jesus hørte det og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.
Gå og lær hva dette betyr: Miskunnhet er det Jeg har behag i og ikke offer.
For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
| Tanker om dagens Evangelium: Tollere var den laveste samfunnsklassen, det nærmeste en kommer landsforrædere. De andre som var tilstede var også på bånn av samfunnsklassen og utstøtte. Det var disse som Jesus spiste sammen med og trivdes best sammen med. Av fariseerne ble han også sett på som noe ufordragelig. Hvorfor gjorde Guds Sønn,ja Gud selv som både var både sann Gud og sant menneske dette? Fordi han vet at det er de som er nederst på rangsstigen som han først må komme inn til. Han ble selv født i en stall. Der ligger også vårt ansvar: Å vise barmhjertighet mot de svakeste i samfunnet! Hva kan vi gjøre for å åpne kirkene våre for de som virkelig trenger det mest? Narkomane, prostituerte, alkoholikere? Vi sier: «Kirken er sjelens hospital»! Men gjør vi noe for å bringe pasientene til dette hospitalet? Det er bare å innse det, her ligger en del av de evangeliske kirkesamfunnene langt foran oss i å vise praktisk nestekjærlighet. |
Liten Meditasjon:
Så lenge kvinner gråter Så lenge små barn går sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt. William Booth |
|
Tropar 2 Tone: Hellige apostel Matteus, be den miskunnelige Gud om syndenes forlatelse for våre sjeler. Kontakion, i Tone 2 Guds profet og nådens forløper Matteus, ditt legeme var i jorden lik en hellig urt som stadig gir helbredelse, for som fordum, er det oss en påminnelse om botferdighet. |
 Vita: Den hellige Matteus (lat: Matthaeus) ble født i Galilea tidlig i det første århundret. Han var sønn av en Alfeus og arbeidet som toller i Kapernaum – mellom Kapernaum og Betsaida gikk den gangen grensen mellom tetrarkiene Galilea og Gaulantis. Tollerne var en foraktet og forhatt yrkesgruppe i romernes tjeneste, de ble sett på som landsforrædere og det ble allment antatt at de supplerte sin lønn med utpressing (om det gjaldt Matteus, vet vi ikke). De var utelukket fra det religiøse fellesskapet i tempelet og unngått i sosiale og forretningsmessige sammenhenger. Matteus nevnes i alle apostellistene (Matt 10,3; Mark 3,18; Luk 6,15; Apgj 1,13) som Matteus, mens han selv i sitt evangelium føyer til «skatteoppkreveren». Matteusevangeliet forteller om hvordan han ble kalt til apostel av Jesus (Matt 9,9). Det hevdes at Matteus er identisk med den «Levi, sønn av Alfeus» som vi kan lese det samme om i Markus 2,14 – at det er en og samme person med to semittiske navn. Evangelisten Lukas kaller ham også Levi. Men det kan også være et tilnavn, altså Matteus Levitten. En annen forklaring kan være at han egentlig het Levi, men tok eller fikk navnet Matteus («Jahves gave») da han forlot sitt arbeid for å følge Jesus. Det finnes imidlertid også dem som hevder at Levi, apostelen Matteus og evangelisten Matteus er tre forskjellige personer. Det første evangeliets forfatterskap tilskrives etter tradisjonen Matteus, noe både den hellige Ireneus og Papias bevitner. Det er skrevet i andre halvdel av det første århundret (mellom 60 og 90), og regnes vanligvis (men ikke samstemmig) å bygge på Markusevangeliet. Det er skrevet i en korrekt, konsis stil som egner seg for høytlesning og undervisning. Det legger stor vekt på Jesu stamtavle og hans rolle som oppfyllelse av det jødiske messianske håp. I 130 skriver Papias at Matteus skrev på arameisk, noe som stemmer med inntrykket av en jøde som skriver for jødiske lesere; imidlertid er de eldste bevarte fragmentene skrevet på gresk, og det er i det minste en grundig og omfattende revisjon av den arameiske originalen, som det ikke finnes noen spor av. Noen hevder at Matteus bare skrev ned Jesu uttalelser og taler på arameisk og at en annen med kjennskap til Markusevangeliet skrev Matteusevangeliet på gresk mellom 80 og 90. Ut over dette er intet for øvrig kjent om hans følgende liv. Kirkehistorikeren Eusebius sier at han forkynte kristendom for sine landsmenn jødene, men han skal ha forlatt Palestina tolv år etter Kristi himmelfart (antakelig i år 41/42) og skrevet sitt evangelium på arameisk på vei til Egypt. Han skal ha vært både Egypt og Etiopias apostel, og forskjellige beretninger forteller om hans martyrdød, men man kan ikke nære tiltro til noen av dem. Det er usikkert hvorvidt han ble martyrdrept ved korsfestelse, halshogging eller annet; – det som er sikkert er at han levde en martyrs liv. Ifølge Martyrologium Romanum ble han martyrdrept i Etiopia; Hieronymus’ martyrologium sier Tarrium i Persia, mens andre sier Tarsuana, øst for Den persiske Golf. Han skal ha kjempet mot trollmenn og omvendt hedninger i store skarer. |
Den gnostiske forfatteren Herakleon skriver at Matteus led en naturlig død, og dette ser ut til å ha blitt tatt for gitt av den hellige pave Klemens I. Matteus’ antatte relikvier skal ha kommet fra Etiopia til Paestum i Sør-Italia (andre skriver Finistère i Bretagne), og derfra ble de i 954 overført til Salerno av Robert Guiscard. I dag hviler de i krypten i katedralen San Matteo som den hellige pave Gregor VIIinnviet i 1085. I Salerno holdes hans fest 6. mai, dagen for overføringen av relikviene. Det at fire ulike franske kirker hevdet å ha hans hodeskallerelikvie, viser at det finnes mange upålitelige versjoner av hvor relikviene havnet. Matteus’ kult i Roma går tilbake til 400-tallet. På 700-tallet var det en vigilie for hans fest, på samme måte som for de andre apostlene. Matteus’ minnedag er i vest 21. september, bysantinerne og syrerne minnes ham den 16. november, mens kopterne feirer hans fest den 9. oktober. I deler av Nederland og Belgia blir hans dag kalt «Vinterdagen». Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han ble utnevnt til skytshelgen for italienske bokholdere av pave Pius XII i 1954, og for skatteoppkrevere og tollfunksjonærer ved et dekret fra Rituskongregasjonen i 1957, det ble senere utvidet til å omfatte sikkerhetsvakter. I kunsten er Matteus’ symbol et menneske med vinger, fordi hans slektstavle legger vekt på Kristi familiebånd. Han avbildes også som evangelist, sittende mens han skriver sitt evangelium, gjerne sammen med en engel, eller som apostel med sitt martyrredskap: spyd, sverd eller hellebard, eller med en pengesekk eller et pengeskrin til minne om hans tidligere yrke. |
Hieromartyrs Theodore Korolev prest og sammen med ham Martyrene Ananius Boykov og Michael Boldakov (1929).
Hieromartyrs John, Nicholas, Victor, basilikum, Makarius og Michael prester, Hieromartyr Panteleimon (1937).
Martyr Demetrius (1938).
St. Fulvianus , prins av Etiopia, døpt av Matteus (første årh.).
Hieromartyr Hipatius biskop av Gangra (360).
Ærverdige Sergius , abbed av Malopinega (1585).
St. Eucherius av Lyons (449).
St. Lubuinus, Frieslands misjonær (773) ( Neth. ).
St. Otmar, abbed og klostergrunnlegger i Sveits (759).
FROM THE ORTHODOX CALENDAR
THE MOST COMPREHENSIVE ORTHODOX LITURGICAL CALENDAR ON THE WEB
også på Android og Iphone
HER ER OPPSKRIFTER FRA
Bordbønn.
Før måltidet:
Alles øyne våker vokter på oss Herre
Og du gir dem deres føde i rette tid. du åpner din hånd og metter alt som lever med velsignelse.
Etter måltidet
Takk Herren, for han er god og hans miskunnhet varer varer i evighet.
Herren er god i mot alle og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.
Ψ
Α ∞ Ω
Bibeltekstene er hentet fra hermon.no som er den nærmeste «New King James» versjonen som brukes i de fleste ortodokse kirker i engelsktalende land. link
Helgenkalenderen er hentet fra http://www.holytrinityorthodox.com/calendar/index.htm link
Helgenvitaene er hentet fra https://oca.org/saints/lives/2016/10/13 eller http://www.katolsk.no/biografier/historisk. link
Disse redigeres, forkortes eller bearbeides.
Dagens kalender er bygget på «Juliansk Kirkekalender, Hl. Nikolai ortodokse menighet, Konstantinopelpatriarkatet.
Noen av dagens markeringer og lesninger skiller seg i noen få tilfeller fra den vanlige Julianske kalenderen.
Det vektlegges Nordiske og Keltiske (Britiske Helgner) fra før 1054.
Ansvarlig redaktør av nettutgaven er Andreas R.Robberstad andreas.protocletos@gmail.com
Den Ortodokse Kirkekalender 