Hieromartyr Clement , pave i Roma (år 101)
Lesning:
Den hellige Paulus brev til Hebreerne 9: 1-7
«Brødre og søstre: så hadde også den første pakten forskrifter om gudstjenesten
og om den jordiske helligdommen.
For et tabernakel ble gjort i stand. I det fremste rommet var lysestaken,
bordet og skuebrødene. Det kalles Det Hellige.
Og bak det andre forhenget var det rommet i tabernaklet
som blir kalt Det Aller Helligste.
Dette inneholdt et røkelsesalter av gull og paktens ark,
som var kledd på alle sider med gull.
I den var gullkrukken med manna,
Arons stav som spirte, og paktens tavler.
Og over den var herlighetens kjeruber. De overskygget nådestolen.
Dette kan vi ikke snakke om i enkeltheter nå.
Da disse ting var blitt forberedt på denne måten,
gikk prestene alltid inn i det fremste rommet av tabernaklet og utførte tjenesten.
Men inn i det andre rommet gikk øverstepresten alene, én gang i året.
Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder,
dem som var begått i uvitenhet.»
Evangelium:
Evangelisten Lukas 10: 38 – 42 og 11:27-28
«På den tid Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta
ønsket Ham velkommen i sitt hus.
Og hun hadde en søster som het Maria.
Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord.
Men Marta var travelt opptatt med alt tjenestearbeidet, og hun gikk da bort og sa: «Herre, bryr Du Deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene?
Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.»
Og Jesus svarte og sa til henne:
«Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del,
som ikke skal bli tatt fra henne.»
Mens Han talte dette, skjedde det at en kvinne fra folkemengden lot sin røst høre
og sa til Ham: «Salig er det morsliv som bar Deg, og de bryster som ammet Deg!»Men Han sa: «Mer enn det: Salige er de som hører Guds Ord og tar vare på det!»»
Liten tekstgjennomgang.
Dette er siste dag i år vi feirer «Marias tempelgang», som festen het i Norge i gamledager.
Det kan det ofte være vanskelig å finne den røde tråden mellom epistelteksten og Evangelieteksten. Men den er ikke så vanskelig å finne her, selv om tråden befinner seg noe skjult!
Paulus gir oss en beskrivelse av templets innerste, ikke i mål og utseende, men ganske utførlig om hva som befinner seg på innsiden.
Kun ett menneske, ypperstepresten hadde tilgang til det aller helligste innerste rommet, og da måtte han ha med seg et blodoffer
Det aller innerste inneholdt
ett røkelsesalter av gull,
paktens ark,
en gullkrukke med manna,
Arons stav som spirte,
og paktens tavler..
Dette viser frem til at en dag skal pikebarnet Maria,
som nå har blitt tatt imot i templet selv skal bli et tempel for Guds og hennes Sønn.
Alt det hellige skal som forvandles fra døde ting i Jødefolkets tempel, Skal bli vekket til livet og bli det som skal skje inne i Jesu mor, Marias skjød under svangerskapet .
Hun skal føde en sønn, svøpe ham og legge ham i en krybbe. Han som Maria føder er Gud, den nye paktens ark.
I Kristus ligger allerede i fødselen budskapet han bærer med seg, og som er som meislet i stein:
«Salige er de som er…».
Men Han sa: «Mer enn det: Salige er de som hører Guds Ord og tar vare på det!+
Liten tekstgjennomgang.
Dette er siste dag i år vi feirer «Marias tempelgang», som festen het i Norge i gamledager.
Det kan det ofte være vanskelig å finne den røde tråden mellom epistelteksten og Evangelieteksten. Men den er ikke så vanskelig å finne her, selv om tråden befinner seg noe skjult!
Paulus gir oss en beskrivelse av templets innerste, ikke i mål og utseende, men ganske utførlig om hva som befinner seg på innsiden.
Kun ett menneske, ypperstepresten hadde tilgang til det aller helligste innerste rommet, og da måtte han ha med seg et blodoffer
Det aller innerste inneholdt ett
røkelsesalter av gull,
paktens ark,
en gullkrukke med manna,
Arons stav som spirte,
og paktens tavler..
Alt dette viser frem til at en dag skal pikebarnet Maria, som nå har blitt tatt imot i templet for selv å bli et tempel for Guds og hennes sønn.
Alt i det hellige skal som forvandles fra døde ting i Jødefolkets tempel, til å bli vekket til livet og bli det som skal skje inne i Jesu mor Marias skjød under svangerskapet .
Hun skal føde en sønn, svøpe ham og legge ham i en krybbe. Han som Maria føder er Gud, den nye paktens ark.
I Kristus ligger allerede i fødselen budskapet han bærer med seg, og som er som meislet i stein:
«Salige er de som er…».
Men Han sa: «Mer enn det: Salige er de som hører Guds Ord og tar vare på det!+
Liten Meditasjon:
«Salig er det morsliv som bar Deg, og de bryster som ammet Deg!»
Er dette er den «gamle» Eva som hyller den nye Eva, nå som Kristus har begynt sin gjerning?
«Ave Maria» Sa evA
Samtidig mens dette sies går tiden som fører Kristus ubønnhørlig fram til korsfestelsen.
Ved korset har allerede Marias fødselsveer startet for andre gang.
Forhenget i templet revner, Jesus tas ned av korset han selv måtte bære, og så svøpes ennå en gang Jesu legeme.
Denne gangen svøpes han i ett likklede og han bæres inn i et nytt tomt føderom.
Her trengs ingen ting.
Her er de tre alene, disse tre i ett: Fader, Hellig Ånd, og en korsfestet Sønn som er både sann Gud og sant menneske!
Hva som skjer etter at stenen er rullet foran åpningen til graven, vet ingen.
Så kommer den store stillheten.
Etter tre dager så fødes Gud på nytt! Og de første som møtte den nyfødte Kristus var kvinner som plukket blomster til det de fant ut var en tom grav. Jublende begynte de å forkynne det Glade budskap om Kristi nye fødsel i oppstandelsen.
|
Troparion, Tone 3 Tropar for apostlene (3.tone): Hellige apostler, be den miskunnelige Gud om syndenes forlatelse for våre sjeler. Tropar for hl.Hallvard (4.tone): Ved sin martyrdom kastet Hallvard vrak på rikdom og tråkket syndefulle gleder under fot; og selv om hans vakre legeme ble kastet på dypt vann, oppstod derfra ved guddommelig befaling som et tegn for de troende på at hans sjel hadde steget opp til paradis – hvor han uopphørlig ber, idet han bønnfaller om Guds miskunn for oss alle. Kondak (2.tone) for apostlene: De stødige forkynnere av det gode budskap, de fremste blant Dine disipler, lot Du nyte av Dine goder og Din hvile; for deres smerte og deres død mottok Du fremfor all førstegrøde, Du som alene kjenner menneskenes hjerter. Kondak for hl.Hallvard (7.tone): Lik en kjøpmann på let etter de beste perler pløyde den unge Hallvard livets hav, og da han hadde lastet sjelens skip med miskunn og andre kristne dyder, fant han den kosteligste skatt på Drammensfjorden, så han der, solgte alt han hadde og kjøpte den med sitt livs blod, for modig vernet han den forsvarsløse kvinne for Kristi, vår Guds skyld. Når vi ser hans uskyld og tapperhet, får det oss til å si: Underfull er Gud som er herlig i sine hellige. |
Vita: Hieromartyr Clement , pave i Roma (år 101)
Den hellige Klemens I kalles ofte Clemens Romanus for å skille ham fra Klemens av Alexandria. Han ble født i Roma mot midten av det 1. århundret, etter tradisjonen som sønn av en Faustinus. Hans stadige bruk av GT i sitt berømte brev til korinterne har fått mange til å anta at han var av jødisk opprinnelse. Sannsynligvis var han en frigitt slave eller sønn av en frigitt slave i keiserens husholdning (som inkluderte mange tusen).
Klemens ble oppdratt i den hedenske tro, men en dag skal han ha hør en preken av apostelen St. Barnabas, og der fant han det han alltid hadde søkt. Han lot seg døpe av apostelen Barnabas og ble ført til Peter, som satte så stor pris på den unge Klemens at han skal ha utnevnt ham til sin etterfølger. Noen kirkefedre (Origenes, Eusebius og Hieronymus) identifiserer ham som den Klemens som nevnes av Paulus i brevet til Filipperne (Fil 4,3), men dette var sannsynligvis en Klemens fra Filippi. På 1800-tallet var det vanlig å identifisere pave Klemens med konsulen Titus Flavius Clemens, en fetter av keiser Domitian (81-96), som ble henrettet i 95/96 for «ateisme», det vil si at han hadde antatt jødiske skikker. Men de eldste kildene nevner ikke noe slikt, og pave Klemens sies å ha levd til keiser Trajans regjeringstid. Det er usannsynlig at han var av keiserlig familie.
Tertullian (død ca 225) og Hieronymus (død 420) skriver begge at Klemens ble konsekrert av Peter. Hieronymus sier at visse av Fedrene mener at Klemens fulgte umiddelbart etter Peter og Paulus (noe som også forutsettes i apokryfene). Han fant det også rimelig, da Klemens var apostlenes omgangsvenn og mer kjent enn Linus og Kletus (som vi strengt tatt ikke vet noen ting om). Tertullian sier at som Smyrna fikk sin første biskop Polykarp fra Johannes, fikk Roma Klemens, ordinert av Peter.
Klemens kan være ordinert av Peter, men avslo, som han sier i et av sine brev: «Jeg gikk/trakk meg tilbake.» Men «i Neros 12. år» lot han seg overtale til å overta Romas bispestol. Linus og Kletus må etter dette oppfattes som Klemens’ vikarer under hans lange fravær fra Roma, og Klemens blir dermed den første selvstendige titular av Romas cathedra. Muligens var det en kompetansestrid mellom Linus og Kletus på den ene siden og Klemens på den andre, en strid Klemens taktfullt løste ved å nekte å ta imot embetet. Men i år 88 bøyde han seg for presset fra folk og presteskap og tok på seg det embetet som St. Peter hadde ønsket, som apostelens tredje etterfølger som pave.
Nesten ingenting er overlevert om Klemens’ embetstid, men han er berømt for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i Korint, det berømte Klemens’ første brev til korinterne (1. Klemensbrev), skrevet mellom år 93 og 97. Brevet inneholdt opplysninger om Peters besøk i Roma, Paulus’ reise til Spania og begge disse apostlenes martyrdød i Roma. For første gang nevnes den «apostoliske suksesjon» samt ordet laiko’s, legmann. Brevet skyldtes at noen kristne der hadde gjort opprør mot sine ledere. Det er det først kjente eksempel på at menigheten i Roma (dog ikke paven personlig) griper inn overfor en annen kirke. Brevet ble godt mottatt av korinterne, som i mange år pleide å lese det høyt i sine kirkelige forsamlinger. (Brevet er oversatt til norsk i «Vidnesbyrd af kirkefædrene» 1881).
Klemens skal ha skapt fermingens sakrament etter St. Peters riter, og fra hans tid stammer bruken av «amen» i religiøse seremonier.
Klemens blir æret som martyr, men det kan skyldes en sammenblanding med hans navnebror, konsulen. Men mangelen på tradisjoner om at han var gravlagt i Roma, sannsynliggjør at han døde i eksil. Men legenden fra 300-tallet er uten historisk grunnlag:
Den forteller at Klemens i slutten av det 1. århundret omvendte Theodora, som var gift med Sisinnius, en hoffmann fra Neroa. Etter at han utførte mirakler ble også Sisinnius selv og 423 andre fremtredende personer omvendt. Derfor ble paven forvist fra Roma og etter ordre fra keiseren – muligens Trajan – satt til tvangsarbeid i de beryktede marmorsteinbruddene i Kherson (Chersonesos/Chersones) på Krim. Der hersket det akutt vannmangel, og tvangsarbeiderne var til tider i ferd med å tørste i hjel. Da Klemens en gang så hvordan et lam skrapte på et bestemt sted med hoven, gravde han der med hendene og plutselig strømmet en vannkilde opp fra grunnen. Dette gjorde at han slukket tørsten til 2.000 kristne bekjennere. Folket i landet ble omvendt og døpt, og det ble bygd 75 kirker. Den rasende keiseren lot da de nydøpte henrette, og Klemens ble bundet til et skipsanker og kastet på sjøen, slik at de kristne ikke skulle finne igjen hans legeme. Dette er forklaringen på at St. Klemens’ navn på forskjellig vis er knyttet til havet. Hans attributt er et anker. Det fortelles at englene bygde et marmormausoleum for St. Klemens på havets bunn, og at det var synlig en gang i året ved ekstremt lavt tidevann.
Slavernes apostel Kyrillos gravde opp noen ben fra en gravhaug (ikke en grav under vannet) sammen med et anker. De ble antatt å være Klemens’ ben, og Kyrillos brakte dem tilbake til Roma i år 868. Pave Hadrian II bisatte dem sammen med ben fra Ignatius av Antiokia i høyalteret i basilikaen S. Clemente.
Basilikaen ble bygd over den hellige Klemens’ barndomshjem på 300-tallet. Da den truet med å rase sammen, ble den kastet full av jord og en ny kirke reist over den i 1108. Både underkirken og urkirken (Klemens’ hus) ble gravd ut i 1857 og kan i dag besøkes. Helgenens ben hviler i dag i høyalteret i overkirken.
|
Myten: |
 |
Hieromartyr Clement , pave i Roma (101).Hieromartyr Peter , erkebiskop av Alexandria (311).
Hieromartyrene Seraphim erkebiskop av Smolensk, Gregory, John, Basil, Cosmas, John, Simeon, Hilarion, Iaroslav, Alexander, John, Voctor, Andrew prester og Martyr Paul (1937). Martyr Nicholas (1938). 
Ærverdige Peter Silent, Galata, Syria (429).St. Clement, biskop av Ochrid og opplysnings av bulgarerne. Stor-martyr Catherine av Alexandria (305) ( gresk ).
FROM THE ORTHODOX CALENDAR
THE MOST COMPREHENSIVE ORTHODOX LITURGICAL CALENDAR ON THE WEB
også på Android og Iphone
HER ER OPPSKRIFTER FRA
Bordbønn.
Før måltidet:
Alles øyne våker vokter på oss Herre
Og du gir dem deres føde i rette tid. du åpner din hånd og metter alt som lever med velsignelse.
Etter måltidet
Den Ortodokse Kirkekalender 